På Morgenbladets forside 28. september sto det: Arbeidshjerne – Kroppsarbeid gjør deg smartere. Les hele artikkelen her: Vett i pannen, stål i ben og armer
Det er svært tilfredsstillende for oss at ny forskning nå stadig bekrefter fundamentene for vår pedagogikk.
Her er et lite utdrag fra artikkelen:
Håndskrift. Sammen med den franske nevrofysiologen Jean-Luc Velay har Mangen sett nærmere på hva ulik bruk av kroppen, nærmere bestemt hender og fingre, har å si for hvor godt vi lærer og husker.
I et eksperiment utført av Velay og kolleger i Marseille, skulle to grupper voksne lære seg flest mulig bokstaver på et ukjent språk. Den ene gruppen skrev for hånd, den andre på et spesialdesignet pc-tastatur. De to gruppene ble testet tre og seks uker senere for å se hvor godt de husket. Gruppen som hadde skrevet for hånd, kom best ut.
– Etter testen tok Velay og kollegene bilder av deltagernes hjerner med en MR-skanner, samtidig som deltagerne så de bokstavene de hadde lært seg, enten ved å skrive for hånd eller med tastatur. Det viste seg at de som hadde skrevet for hånd, hadde aktivitet i en del av hjernen som kalles Brocas område. Dette området blir aktivert når man ser noen gjøre noe fysisk, og når man hører verb som er knyttet til motorikk og handling, sier Mangen.
Hun tror noe av forklaringen på at håndskriftgruppen husket best, er at forholdet mellom bruken av kroppen og det synlige resultatet er mer direkte når man skriver for hånd.
– Det er et én til én-samsvar mellom den visuelle formen på bokstaven og bevegelsen man gjør, som ikke er der når man skriver med tastatur. Da er sammenhengen mer abstrakt, hånd- og fingerbevegelsen gir hjernen mindre informasjon om den visuelle formen. Jeg tror kroppen er mer sentral enn det som kommer til syne i dagens pedagogikk, som på mange måter er ikke-kroppslig, sier hun.