Skolerute 2021 til 2022

Informasjonsmøte tirsdag 5.november kl. 18

Skolestart er en av de største hendelsene i et barns liv. I Holmestrand kan du som foresatt velge mellom ulike pedagogiske tilbud. Holmestrand Internasjonale Montessoriskole er et av disse.

Vi inviterer til informasjonsmøte om montessoriskolen der du som foresatt kan bli orientert om hva vi har å tilby ditt barn.

Møtet finner sted på Småskolen, Eikelund 5 i Holmestrand. Du får anledning til å møte noen av våre pedagoger og høre mer om hvordan vi jobber. Det vil også bli god anledning til å stille spørsmål.

Søknadsfristen for hovedopptak til skoleåret 2020/2021 er 1. desember 2019. Søknadsskjema finner dere på våre hjemmesider (se informasjon under) eller ved å ta kontakt med skolen eller barnehagen på e-post eller telefon.

Vel møtt!

Vi inviterer til informasjonsmøte der du som foresatt kan bli orientert om hva vi har å tilby ditt barn.

8. nov. kl. 18.00 Informasjonsmøte for foresatte

Møtet finner sted på Småskolen, Eikelund 5 i Holmestrand.

Du får anledning til å møte noen av våre pedagoger og høre mer om hvordan vi jobber.

Det vil også bli anledning til å se planer og modell av nytt felles bygg for barnehage og skole som er under planlegging.

8. nov. kl. 19.00 Visning av filmen «Når barnet viser vei»

Filmen vises på Casino (rett over veien for skolen)

Filmen er en ny dokumentar som viser montessoripedagogikken fra et foreldre/foresatt-perspektiv. Filmen varer ca. 1 1/2 time.

Det blir servert kaffe, te og vann.

Påmelding kan skje ved å sende en e-post til post@montessoriskolen.no

Det er også mulig å komme uanmeldt.

Velkommen!

Ellen Roberg-Askim var med på å starte Holmestrand Montessori, og jobbet her frem til 2014. I denne artikkelen reflekterer hun over hva som gjør montessoripedagogikken så treffsikker. Les hele artikkelen her: http://www.laererjobb.no/artikkel/hva-har-montessori-som-vi-ikke-har-/

Hva har montessori som vi ikke har?

– Dere må ta vare på og utvikle deres særpreg, og lede an foran resten av skolenorge, sa daværende undervisningsminister Kristin Halvorsen, til den nordiske montessorikonferansen The Hand – Tool of Intelligence i 2012.

Hun sa det. Men er resten av skolenorge interesserte?

…

Hvis jeg forteller folk at jeg sverger til en hundre år gammel metode tilpasset 2015, synes folk jeg høres bakstreversk og utdatert ut. Når jeg ikke nevner alderen på metoden, men bare forteller og viser hvordan jeg arbeider, synes folk jeg er innovativ, moderne og nyskapende. Uansett er læreres oppdrag å få barn til å elske å lære, mestre, tro på at alt er mulig og være rustet til å leve livet som seg selv.

Montessoripedagoger har fokus på hvordan. Hvordan presentere noe for elevene, og hvordan jobbe med stoffet. En montessoripedagog har i sin utdanning, en grundig didaktisk opplæring som i detalj handler om hvordan vi skal presentere tall, regnearter, grammatikk, algebra, kulturfag, lesing, skriving, musikk, kunst og så videre.

…

I montessorimetoden er det pedagogens ansvar å finne veien inn til hvert enkelt barns forståelse. Derfor skapte Maria Montessori mange måter å presentere både språk og matematikk på. Fordi hun visste at om ikke den første, andre eller tredje metoden fungerte, så ville én metode fungere. Med det grunnlaget i vår utdanning er vi i stand til å tilpasse undervisningen til det enkelte barnet.

…

Montessori er tilpasset opplæring satt i et system som er gjennomførbart.

Foto: Skribent Ellen Roberg-Askim jobber som kontaktlærer (Synnøve Sorthe ©)

Denne artikkelen fra NRK Østlandssendingen viser at flere vil gå på private skoler i Oslo. Oslo Montessoriskoles rektor og FAU-leder intervjues, samt flere foreldre. De har fulgt førsteklassingen Mari gjennom en arbeidsøkt, her er et utdrag fra artikkelen:

Har ikke timeplan

Mari Helland Bay (6) sitter ved et lite bord i et undervisningsrom. Rundt bordet sitter tre andre jenter. Det står ikke matte eller norsk på timeplanen. Barna har ikke timeplan. De gjør først og fremst det de har lyst til, så lenge de får gjort det de skal i alle fag i løpet av uken. Og ikke alle elevene i rommet går på samme klassetrinn heller. De går i 1. til 3. trinn. I rommet er det flere små bord med stoler rundt. Noen kroker for lesning, og matter på gulvene som elevene kan sitte på når de gjør oppgaver.

Mari øver først på å skrive ord med skj-lyd. Skjebne. Beskjeden. Beskjære. Spiseskje. Benskjørhet. Ordene skriver Mari i gloseboken sin. Skj-lyden markeres med rød blyant, resten av ordet skrives med vanlig HB.

Men i løpet av en og samme time fortsetter Mari med regning. I en av de mange hyllene i klasserommet henter hun en boks med brikker. Røde og grønne. Noen står det «1000» på andre står det «100», «10» og «1». Oppgavene finner Mari på et laminert ark. Brikkene bruker hun til å fysisk regne ut svaret.

Regnebrikkene er bare et eksempel på materiell som brukes på montessoriskolene for å lære barna pensum. Rundt omkring i rommet står det forskjellig montessorimateriell som barna bruker til å løse oppgaver.

Hele artikkelen finner du her: http://www.nrk.no/ostlandssendingen/flere-vil-ga-pa-privatskole-1.11519689

Hver dag har noen elever det som sin klassejobb å tilberede lunsj til alle oss andre. Det lages eget serveringsbrett med mat til personalrommet. Vi setter stor pris på den deilige maten vi får servert, særlig når vi i tillegg får slike kjærlighetserklæringer som tilbehør!

Femteklassingene Casper og Hannah har laget denne stolen:

«Vi fikk ideen av en stol vi så i en bok og lagde noe ala det. Vi hentet materialene ute i skogen selv. Ryggen på stolen var noe av det som var mest vanskelig fordi det ikke må gå fort og at det ikke må knekke når vi bøyer det. Det var supermorsomt, men samtidig også litt vanskelig.»

På Morgenbladets forside 28. september sto det: Arbeidshjerne – Kroppsarbeid gjør deg smartere. Les hele artikkelen her: Vett i pannen, stål i ben og armer

Det er svært tilfredsstillende for oss at ny forskning nå stadig bekrefter fundamentene for vår pedagogikk.

Her er et lite utdrag fra artikkelen:

Håndskrift. Sammen med den franske nevrofysiologen Jean-Luc Velay har Mangen sett nærmere på hva ulik bruk av kroppen, nærmere bestemt hender og fingre, har å si for hvor godt vi lærer og husker.

I et eksperiment utført av Velay og kolleger i Marseille, skulle to grupper voksne lære seg flest mulig bokstaver på et ukjent språk. Den ene gruppen skrev for hånd, den andre på et spesialdesignet pc-tastatur. De to gruppene ble testet tre og seks uker senere for å se hvor godt de husket. Gruppen som hadde skrevet for hånd, kom best ut.

– Etter testen tok Velay og kollegene bilder av deltagernes hjerner med en MR-skanner, samtidig som deltagerne så de bokstavene de hadde lært seg, enten ved å skrive for hånd eller med tastatur. Det viste seg at de som hadde skrevet for hånd, hadde aktivitet i en del av hjernen som kalles Brocas område. Dette området blir aktivert når man ser noen gjøre noe fysisk, og når man hører verb som er knyttet til motorikk og handling, sier Mangen.

Hun tror noe av forklaringen på at håndskriftgruppen husket best, er at forholdet mellom bruken av kroppen og det synlige resultatet er mer direkte når man skriver for hånd.

– Det er et én til én-samsvar mellom den visuelle formen på bokstaven og bevegelsen man gjør, som ikke er der når man skriver med tastatur. Da er sammenhengen mer abstrakt, hånd- og fingerbevegelsen gir hjernen mindre informasjon om den visuelle formen. Jeg tror kroppen er mer sentral enn det som kommer til syne i dagens pedagogikk, som på mange måter er ikke-kroppslig, sier hun.